Kva rolle har eigentleg læraren når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Kva reelle
valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?
Kva rolle har skuleleiinga når det gjeld å integrere IKT i undervisinga? Korleis bør
rollefordelinga vere i dette arbeidet?
I sjølve prosessen ved å integrere IKT i undervisninga er det viktig at lærarane har dei rette holdningane og tar imot IKT med åpne armar. Slik det er i dag er det fleire skular som har vanskar med å integerer IKT i skulen på grunn av at veldig mange lærarar gjer seg vanskelege. Dei tviholder på den tradisjonelle tavleundervisninga og gir elevane signal om at dei ikkje er interesert i å gi elevene kompetanse som gjenspeglar dagens samfunn( nettkjelde 1).
Slik eg ser det har læraren to val. Han kan ta vare på den gamle skulekulturen, der tradisjonell tavleundervisning er gjeldande eller han kan ta imot IKT med åpne armar. Det som blir viktig dersom læraren vel det siste er at han eller ho sit inne med nok pedagogisk kompetanse, slik at IKT gir merverdi elevane.
Når det gjelder rollefordelinga for å integrere IKT spelar skuleleiiarane ei viktig rolle. Deira engasjement er avgjerande for at det skal bli satset på IKT. ITU-rapporten viser at dersom ein kompetent lærar har støtte frå leiinga vil han i mykje større grad få til å integerer digitale verkty i undervisninga si. Rapporten viser vidare at elevar skårar høgre på digitale prøver der skuleleiinga set av ressursar til spesifikk bruk av IKT i ulike fag( nettkjelde 2).
Noko anna som er viktig når vi skal oppdra elevane til å bli kompetente mennesker i det digitale samfunnet er å ikkje gløyme dette med menneskeleg kontakt. Vi må fortsette å vise omsorg og vere der for elevane. Dette blir ekstra viktig i eit samfunn der mennesker i veldig stor grad kommuniserer gjennom ulike digitale verkty. Til dømes er datamaskina den nærmaste medarbeidar til veldig mange. Slik må det ikkje bli i skulen( nettkjelde 3).
Til slutt vil eg seie at dersom ein lærar skal lukkast med å integrere IKT i si undervisning må han eller ho sleppe å tenkje på om han har ledelse og ressursar med seg. Det må vere på plass og leiinga må vise klart og tydeleg at dei er med på å ville integrere IKT i skulen. Læraren på sin side skal fullt og heilt konsentrere seg om sjølve undervisninga og bruke tid på å finne ut kva tid IKT vil gi meirverdi for elevane.
_________________________________________________________________
Nettkjelde 1: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm
Nettkjelde 2: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Nettkjelde 3: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx
-Rune
mandag 19. oktober 2009
søndag 18. oktober 2009
Digital kompetanse - en sammensett kompetanse
3.1. Bakgrunn
Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som er nemnd i læreplanen Kunnskapsløftet. På lik linje med lesing, skriving og rekning skal digitale verktøy brukes i alle fag. Dette betyr at til dømes en lærer i naturfag skal kunne bruke digitale verktøy i si undervisning på lik linje med til dømes lesing. Dette betyr at det ikke er nok at en skole har berre en dataansvarlig men at alle lærerne må ha nok digital kompetanse til å bruke slike verktøy. Å ha digital kompetanse vil si å ha: «ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære"( leksjon: villkår for endring, Karlsen og Wølner 2006 s 20)
Slik jeg forstår dette er digital kompetanse en samansett kompetanse der læreren må kunne det tekniske, han eller ho må kunne bruke det pedagogisk og i tillegg må læreren lære elevene strategier slik at de vet når digitale verktøy kan gi merverdi for de.
Videre finn vi dette fokuset på bruk av digitale verktøy i st.mld 31 "kvalitet i skolen", der de for eksempel peker på hvor velegna digitale medier er for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dette økte fokuset på IKT i planer og gjør at behovet for kompetente lærere også øker. Det som dessverre viser seg er at det er alt for lite digitalt kompetente lærere i den norske skolen til å sette disse planene ut i livet. Undersøkinger som PISA og ITU har gjort viser at det er stor mangel på digital kompetanse i den norske lærerstanden(Nettkilde 1 og 2) Spørsmålet jeg stiller er : Hvordan er situasjonen i skolen i dag og hva må til for at en lærer skal utvikle nødvendig kompetanse og bli digital kompetent?
3.2. Situasjonen i skolen i dag
De aller fleste lærerne som er ute i skolen i dag er det vi kaller IKT-immigranter. Det vil si at de er fødde før internett. Elevene på sin side er IKT-innfødde, de har vokse opp med internett og sitter ofte med veldig mye digital kunnskap også før de begynner på skolen. Dette gjør at kravet og behovet for kompetente lærere øker. Problemet er at det skjer ikke. I følge ei kartlegging gjord av ITU skårer den norske skolen og lærerne dårlig på kompetanse. Rapporten sier at veldig få skoler klarer å bruke IKT som didaktisk redskap i undervisningen og at det ikke finnes en skolekultur for å tilegne seg kompetanse( Nettkilde 2).
Det er selvsagt slik at ingen blir kompetente lærere over natten men at en er nødt til å ha litt kompetanse innenfor både teknisk, pedagogisk og danning er et minimum skal en sikre at elevene får ei undervisning der IKT kan innlemmes på en god og hensiktsmessig måte. En måte som gjør at IKT har en merverdi for elevene. Dette vil jeg komme mer innom nedenfor(Krumsvik 2007).
3.3. En samansatt kompetanse
Det å utvikle den digitale kompetansen til læreren handler om å utvikle flere ulike grunnkomponenter. Rune Krumsvik nevner fire slike komponenter i sin bok" Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" . For det første må læreren ha tilstrekkelig tekniske ferdigheter, for det andre må læreren ha pedagogisk/didaktisk IKT innsikt, for det tredje må han eller ho sitte inne med kompetanse om det å bruke læringsstrategier. At vi lærer elevene å lære hvordan å lære best mulig. Den fjerde og siste komponenten er danning(Krumsvik 2007 s 71).
Når det gjelder å ha kompetanse i teknisk ferdigheter handler det om at læreren må kunne gjøre enkle operasjoner med datamaskinen som til dømes åpne, sortere og lagre informasjon. En må kunne bruke de vanlige standardverktøya som Word, Power Point osv. Denne tekniske ferdigheten sitter de aller fleste inne med, både lærerer og elever og som lærer vil ikke utfordringen da være å gi elevene basal IKT-kompetanse, men heller rette seg mot de tre andre komponentene. Har en lærer berre teknisk kometanse er han bevisst men inkompetent. Han kan å bruke digitale verktøy, men ikke hvorfor han skal bruke det. ( Krumsvik 2007 s 71-72).
Først har vi det at læreren må utvikle kompetanse når det gjeld det å vise pedagogisk didaktisk skjønn. Det vil si at læreren utvikler ei evne til å sjå til hvilken tid det er nyttig å bruke digitale verktøy og til hvilken tid det ikke vil være nyttig. Altså læreren må vite i hva sammenheng bruk av digitale verktøy gi merverdi for eleven. Dersom en klarer dette har en bevisst kompetent kompetanse( Krumsvik 2007 s.77, sjå vedlegg). Læreren må også variere sin lærerrolle fra veileder til formidler når han lar elevene bruke digitale verktøy. Han eller hun må både presentere strukturert informasjon og også la elevene få produsere sin eigen kunnskap gjennom til dømes problemløysing.(Erstad 2005 s. 208)
En utfordring her vil bli å få elever og lærere til å bryte med den vanlige forstillingen om undervisning og læring. At elevene ikke ser på IKT-undervisning som en bonus, men likestiller den med vanlig undervisning( Erstad 2005 s 156).
Videre har vi den tredje komponenten, det at vi lærere utvikler ei kompetanse slik at vi kan gi elevene ulike læringsstrategier som han eller ho treng for å bruke digitale verktøy. De trenger strategier for å kunne bruke internett på en «riktig måte». For eksempel at vi lærer elevene å være kjeldekritiske, at vi utfordrer de til å tenke over hvorfor de bruker de kjeldene de bruker( Krumsvik 2007 s 84). Dette er viktig siden internett gir tilgang på uendelig med informasjon og det å kunne vurdere for eksempel gyldigheten til kjelda blir veldig viktig. Det er også viktig at vi utvikler elevene sine strategier i forhold til om når det er nyttig å bruke IKT som ressurs( Erstad 2005 s 144).
Den siste komponenten handler om danning. At vi som lærere er rollemodeller for elevene og lærere de å bruke de ulike digitale verktøya på en riktig og ansvarlig måte. Til dømes at vi forteller de om faren ved å legge ut bilder på nettet. Vi må på mange måter gjøre elevene oppmerksomme på at når en bruker digitale verktøy finnes det "spilleregler" en må følgje. De fleste foreldre synes at det tryggeste er at barna deres er heime om kvelden. Men en må huske at ved å kople seg på internett åpner det seg ei digital verden med alle slags ulike miljø( Krumsvik 2007).
Rune Erstad nevner i sin bok et prosjekt som heter SAFT. Dette er et prosjekt som tar for seg en hel del utfordringer til det å bruke digitale verktøy. De kom med en rapport i 2008 som sier noe om ungdommers bruk av digitale verktøy. Den sier blant annet at tre av fire bruker internett daglig, sju av ti har egen mailadresse og at 8 av 10 chatter daglig( Nettkjelde 3). Det at så mange bruker nettet gjør at å utvikle kompetanse på dette området er veldig viktig.
3.4. Avslutning
Digital kompetanse er altså en samansatt kompetanse. Lærere må utvikle digital kompetanse innenfor det tekniske ved bruk av IKT, det pedagogiske, læringsstrategier og til slutt innenfor danning. Gjer han eller hun det vil de utvikle høg digital kompetanse(sjå vedlegg). Dette er noe som må takas alvorlig siden flere tester og undersøkelser viser at det er mangel på slik kompetanse i skolen.
Litteraturliste:
Internett
Nettkilde 1: http://www.pisa.no/pdf/kortrapportpisa_2006.pdf
Nettkilde 2: http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Nettkilde 3: http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf
Bøker
Erstad, Ola. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget 2005
Krumsvik, Rune J. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget 2007
Annet
Leksjon veke 42: Digital kompetanse: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/3.+Uke+40-42+-+Endring/Veke+42+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F
Vedlegg:
Modell hentet fra Rune Krumsvik sin bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen"
Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som er nemnd i læreplanen Kunnskapsløftet. På lik linje med lesing, skriving og rekning skal digitale verktøy brukes i alle fag. Dette betyr at til dømes en lærer i naturfag skal kunne bruke digitale verktøy i si undervisning på lik linje med til dømes lesing. Dette betyr at det ikke er nok at en skole har berre en dataansvarlig men at alle lærerne må ha nok digital kompetanse til å bruke slike verktøy. Å ha digital kompetanse vil si å ha: «ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære"( leksjon: villkår for endring, Karlsen og Wølner 2006 s 20)
Slik jeg forstår dette er digital kompetanse en samansett kompetanse der læreren må kunne det tekniske, han eller ho må kunne bruke det pedagogisk og i tillegg må læreren lære elevene strategier slik at de vet når digitale verktøy kan gi merverdi for de.
Videre finn vi dette fokuset på bruk av digitale verktøy i st.mld 31 "kvalitet i skolen", der de for eksempel peker på hvor velegna digitale medier er for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dette økte fokuset på IKT i planer og gjør at behovet for kompetente lærere også øker. Det som dessverre viser seg er at det er alt for lite digitalt kompetente lærere i den norske skolen til å sette disse planene ut i livet. Undersøkinger som PISA og ITU har gjort viser at det er stor mangel på digital kompetanse i den norske lærerstanden(Nettkilde 1 og 2) Spørsmålet jeg stiller er : Hvordan er situasjonen i skolen i dag og hva må til for at en lærer skal utvikle nødvendig kompetanse og bli digital kompetent?
3.2. Situasjonen i skolen i dag
De aller fleste lærerne som er ute i skolen i dag er det vi kaller IKT-immigranter. Det vil si at de er fødde før internett. Elevene på sin side er IKT-innfødde, de har vokse opp med internett og sitter ofte med veldig mye digital kunnskap også før de begynner på skolen. Dette gjør at kravet og behovet for kompetente lærere øker. Problemet er at det skjer ikke. I følge ei kartlegging gjord av ITU skårer den norske skolen og lærerne dårlig på kompetanse. Rapporten sier at veldig få skoler klarer å bruke IKT som didaktisk redskap i undervisningen og at det ikke finnes en skolekultur for å tilegne seg kompetanse( Nettkilde 2).
Det er selvsagt slik at ingen blir kompetente lærere over natten men at en er nødt til å ha litt kompetanse innenfor både teknisk, pedagogisk og danning er et minimum skal en sikre at elevene får ei undervisning der IKT kan innlemmes på en god og hensiktsmessig måte. En måte som gjør at IKT har en merverdi for elevene. Dette vil jeg komme mer innom nedenfor(Krumsvik 2007).
3.3. En samansatt kompetanse
Det å utvikle den digitale kompetansen til læreren handler om å utvikle flere ulike grunnkomponenter. Rune Krumsvik nevner fire slike komponenter i sin bok" Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" . For det første må læreren ha tilstrekkelig tekniske ferdigheter, for det andre må læreren ha pedagogisk/didaktisk IKT innsikt, for det tredje må han eller ho sitte inne med kompetanse om det å bruke læringsstrategier. At vi lærer elevene å lære hvordan å lære best mulig. Den fjerde og siste komponenten er danning(Krumsvik 2007 s 71).
Når det gjelder å ha kompetanse i teknisk ferdigheter handler det om at læreren må kunne gjøre enkle operasjoner med datamaskinen som til dømes åpne, sortere og lagre informasjon. En må kunne bruke de vanlige standardverktøya som Word, Power Point osv. Denne tekniske ferdigheten sitter de aller fleste inne med, både lærerer og elever og som lærer vil ikke utfordringen da være å gi elevene basal IKT-kompetanse, men heller rette seg mot de tre andre komponentene. Har en lærer berre teknisk kometanse er han bevisst men inkompetent. Han kan å bruke digitale verktøy, men ikke hvorfor han skal bruke det. ( Krumsvik 2007 s 71-72).
Først har vi det at læreren må utvikle kompetanse når det gjeld det å vise pedagogisk didaktisk skjønn. Det vil si at læreren utvikler ei evne til å sjå til hvilken tid det er nyttig å bruke digitale verktøy og til hvilken tid det ikke vil være nyttig. Altså læreren må vite i hva sammenheng bruk av digitale verktøy gi merverdi for eleven. Dersom en klarer dette har en bevisst kompetent kompetanse( Krumsvik 2007 s.77, sjå vedlegg). Læreren må også variere sin lærerrolle fra veileder til formidler når han lar elevene bruke digitale verktøy. Han eller hun må både presentere strukturert informasjon og også la elevene få produsere sin eigen kunnskap gjennom til dømes problemløysing.(Erstad 2005 s. 208)
En utfordring her vil bli å få elever og lærere til å bryte med den vanlige forstillingen om undervisning og læring. At elevene ikke ser på IKT-undervisning som en bonus, men likestiller den med vanlig undervisning( Erstad 2005 s 156).
Videre har vi den tredje komponenten, det at vi lærere utvikler ei kompetanse slik at vi kan gi elevene ulike læringsstrategier som han eller ho treng for å bruke digitale verktøy. De trenger strategier for å kunne bruke internett på en «riktig måte». For eksempel at vi lærer elevene å være kjeldekritiske, at vi utfordrer de til å tenke over hvorfor de bruker de kjeldene de bruker( Krumsvik 2007 s 84). Dette er viktig siden internett gir tilgang på uendelig med informasjon og det å kunne vurdere for eksempel gyldigheten til kjelda blir veldig viktig. Det er også viktig at vi utvikler elevene sine strategier i forhold til om når det er nyttig å bruke IKT som ressurs( Erstad 2005 s 144).
Den siste komponenten handler om danning. At vi som lærere er rollemodeller for elevene og lærere de å bruke de ulike digitale verktøya på en riktig og ansvarlig måte. Til dømes at vi forteller de om faren ved å legge ut bilder på nettet. Vi må på mange måter gjøre elevene oppmerksomme på at når en bruker digitale verktøy finnes det "spilleregler" en må følgje. De fleste foreldre synes at det tryggeste er at barna deres er heime om kvelden. Men en må huske at ved å kople seg på internett åpner det seg ei digital verden med alle slags ulike miljø( Krumsvik 2007).
Rune Erstad nevner i sin bok et prosjekt som heter SAFT. Dette er et prosjekt som tar for seg en hel del utfordringer til det å bruke digitale verktøy. De kom med en rapport i 2008 som sier noe om ungdommers bruk av digitale verktøy. Den sier blant annet at tre av fire bruker internett daglig, sju av ti har egen mailadresse og at 8 av 10 chatter daglig( Nettkjelde 3). Det at så mange bruker nettet gjør at å utvikle kompetanse på dette området er veldig viktig.
3.4. Avslutning
Digital kompetanse er altså en samansatt kompetanse. Lærere må utvikle digital kompetanse innenfor det tekniske ved bruk av IKT, det pedagogiske, læringsstrategier og til slutt innenfor danning. Gjer han eller hun det vil de utvikle høg digital kompetanse(sjå vedlegg). Dette er noe som må takas alvorlig siden flere tester og undersøkelser viser at det er mangel på slik kompetanse i skolen.
Litteraturliste:
Internett
Nettkilde 1: http://www.pisa.no/pdf/kortrapportpisa_2006.pdf
Nettkilde 2: http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Nettkilde 3: http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf
Bøker
Erstad, Ola. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget 2005
Krumsvik, Rune J. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget 2007
Annet
Leksjon veke 42: Digital kompetanse: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/3.+Uke+40-42+-+Endring/Veke+42+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F
Vedlegg:
Modell hentet fra Rune Krumsvik sin bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen"
torsdag 15. oktober 2009
Ein fotograf kan ta i bruk mange verkemiddel
Ein fotograf kan ta i bruk mange verkemiddel når han eller ho skal ta eit bilete.
Bileta eg har valt meg ut viser nokon verkemiddel.
Til dømes vil horisontale linjer uttrykke ro, fredfullheit, stillheit og varigheit. Horisontale former ligger stabilt og vil ikkje falle ned over oss.
Her er eit bilete for å illustrere dette.:
Som vi ser har dette bilete klare horisontale linjer. Når eg ser på bilete får eg ei kjensle av ro. Eg får ei kjensle av at dette er ein plass eg kan slappe av.
Det andre døme eg vel å ta med er eit bilete der fotografen brukar vertikale linjer for å få fram styrke og kraft. Bilete skal uttrykkje verdigheit og byrgskap.
Dette bilete er fulle av vertikale linjer. Eg tenkjer at dette er eit bilete med kraft i. At dette skipet er litt av eit skip med litt av ein historie.
Denne lenkja fortel om mange verkemidler og har gode døme til kvart verkemiddel. Eg har også henta bileta mine frå denne lenkja:
http//www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html
Andre verkemiddel ein kan ta i bruk er:
-Rune H
Bileta eg har valt meg ut viser nokon verkemiddel.
Til dømes vil horisontale linjer uttrykke ro, fredfullheit, stillheit og varigheit. Horisontale former ligger stabilt og vil ikkje falle ned over oss.
Her er eit bilete for å illustrere dette.:
Som vi ser har dette bilete klare horisontale linjer. Når eg ser på bilete får eg ei kjensle av ro. Eg får ei kjensle av at dette er ein plass eg kan slappe av.
Det andre døme eg vel å ta med er eit bilete der fotografen brukar vertikale linjer for å få fram styrke og kraft. Bilete skal uttrykkje verdigheit og byrgskap.
Dette bilete er fulle av vertikale linjer. Eg tenkjer at dette er eit bilete med kraft i. At dette skipet er litt av eit skip med litt av ein historie.
Denne lenkja fortel om mange verkemidler og har gode døme til kvart verkemiddel. Eg har også henta bileta mine frå denne lenkja:
http//www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html
Andre verkemiddel ein kan ta i bruk er:
- diagonale linjer--> uttrykkjer uro og bevegelse i bilete
- kurver--> kan gi inntrykk av skjønnheit
- kontrastar-->for å framheve ting i bilete.
- rytme og repitisjon--> gjer at den som ser biletet veit kva som kjem.
- sammanfallande linjer-->skaper dybde i bilete. Til dømes ein lang korridor.
- lys--> lys og skygge er ein måte å framheve noko på. Svart - kvit kontrast til dømes
- 45 graders sidelys, 90 graders sidelys og motlys.
- balanse--> Til dømes at det er ein tung gjenstand i eine hjørnet av bilete. Da kan ein bruke ein annan gjenstand i det andre hjørnet for å skape balanse.
- tredjedelsregelen--> ein deler bilete inn i to vannrette strekar og to loddrette strekar. Då "deler" du bilete inn i tre. Dette blir også sett på som ein forenkling av det meir berømte "det gylne snitt". Regelen seier at motivet som fotografen ønskjer å framheve skal plasserast i eit av dei fire kryssningane mellom dei vertikale og dei horisontale linjene.
-Rune H
Digital kompetanse- kva er det?
Kva vil det seie å vere digitalt kompetent?
Erstad, Wølner og Krumsvik har definert digital kompetanse på litt forskjellige måtar.
Erstad seier digital kompetanse er:"...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i
det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).
Karlsen og Wølner seier fylgjande: "Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for
mestring og for å lære å lære"
Medan Krumsvik meiner at digital kompetanse beståra av fire grunnkomponentar. Du må ha kompetanse i: Basal IKT-dugleik, pedagogisk-didaktisk IKT - skjønn, læringsstrategiar og til slutt danning.
Slik eg ser det går desse definisjonane litt inn i kvarandre. Alle tre definerer digital kompetanse som ei mangefaldig kompetanse. Alle tre er inne på både det tekniske, det pedagogiske og det dannede ved IKT- begrepet. Den som skiljer seg mest ut er Rune Krumsvik. Eg synses at hans definisjon er tydlegare enn dei andre sine. At han er meir spesifikk. Han nemner teknisk dugleik, læringsstrategiar, danning og pedagogisk kompetanse i sin definisjon. Det gjer kanskje dei andre også, men han er mest tydeleg, meiner eg. Særleg det med danning er viktig å ta med i ein sann definisjon. At elevar får opplæring i kjørereglar når det gjeld å bruke internett. Er ein ikkje klar over farene ved å bruke til dømes internett er ein ikkje digital kompetent nok.
-Rune H
Erstad, Wølner og Krumsvik har definert digital kompetanse på litt forskjellige måtar.
Erstad seier digital kompetanse er:"...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i
det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).
Karlsen og Wølner seier fylgjande: "Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for
mestring og for å lære å lære"
Medan Krumsvik meiner at digital kompetanse beståra av fire grunnkomponentar. Du må ha kompetanse i: Basal IKT-dugleik, pedagogisk-didaktisk IKT - skjønn, læringsstrategiar og til slutt danning.
Slik eg ser det går desse definisjonane litt inn i kvarandre. Alle tre definerer digital kompetanse som ei mangefaldig kompetanse. Alle tre er inne på både det tekniske, det pedagogiske og det dannede ved IKT- begrepet. Den som skiljer seg mest ut er Rune Krumsvik. Eg synses at hans definisjon er tydlegare enn dei andre sine. At han er meir spesifikk. Han nemner teknisk dugleik, læringsstrategiar, danning og pedagogisk kompetanse i sin definisjon. Det gjer kanskje dei andre også, men han er mest tydeleg, meiner eg. Særleg det med danning er viktig å ta med i ein sann definisjon. At elevar får opplæring i kjørereglar når det gjeld å bruke internett. Er ein ikkje klar over farene ved å bruke til dømes internett er ein ikkje digital kompetent nok.
-Rune H
onsdag 14. oktober 2009
Læringsressursar på internett
Det finnast eit stort antall internettsider som vi lærarar kan ta i bruk i undervisninga vår. Det ligg ute så mange gode sider at eg har problemer med å velje ut berre et par eg tykkjer er bra. Men la gå. Eg vel å ta med denne: http://http//www.gyldendal.no/steps/steps1-2/index.html som er ei lenkje til engelsk for fyrste og andre klasse. Eg brukte denne sida då eg jobba i barneskulen forrige skuleår og synes det er ei lærerik side for elevane. Den neste eg vel å ta med er: http://http//www.naturfag.no som er ei side der du kan finne aktiviteter til både barnetrinn og ungdomstrinn. Den siste eg tar med er: http://http//www.nrk.no/skole/ her finn du mykje rart. Eg har sjølv nytta ein del gode filmar frå denne lenkja i undervisninga mi.
Kan også ta med http://pluto.hive.no/pluto2003/klg/praksis/novellestafett/A2.htm som er eit novelle-prosjekt skrevet av ei tiande klasse. Det var ein veldig artig måte å gjere det på. Viser litt kva moglegheiter ein har i forhold til å skrive for hand på eit stykke papir.
Fordelane med å bruke slike sider er fleire.
- Rune
Kan også ta med http://pluto.hive.no/pluto2003/klg/praksis/novellestafett/A2.htm som er eit novelle-prosjekt skrevet av ei tiande klasse. Det var ein veldig artig måte å gjere det på. Viser litt kva moglegheiter ein har i forhold til å skrive for hand på eit stykke papir.
Fordelane med å bruke slike sider er fleire.
- det gir elevane ein variasjon i undervisninga.
- elevar som har problemer med å skrive i kan få kjensle av å meistre ved å sitje ved ei datamaskin.
- konkretisering av til dømes å forstå brøk blir gjort tydelegare på slike sider.
- har ofte fleire måter å forklare noko på.
- andre får tilgang på det. Gir inspirasjon.
- gir mogleheiter til å forklare ting med bilder.
- Rune
fredag 2. oktober 2009
Er læraren flaskehalsen i IKT-undervisninga?
På dette spørsmålet kan ein både svare ja og nei. Veldig mange lærarar er flaksehalser fordi dei rett og slett ikkje har kompetanse nok. Det er også slik at mange lærarar er flaskehalsar sjølv om dei har IKT-kompetanse. Problemet deira er at dei ikkje er flinke nok til å formidle denne kompetansen sin til elevane. Det er slik at digital kompetanse ikkje berre handlar om å kunne det tekniske. Ein må i tillegg til det å ha basale tekniske ferdigheiter må ein sitte inne med pedagogisk kompetanse, ein må ha kompetanse om å bruke ulike læringsstrategiar og i tillegg til det må han eller ho ha digital danning. Med digital danning meiner ein at læraren har den kompetansen som skal til når det gjeld å bruke verktya rett. Til dømes at han eller ho lærer elevane å bruke internett på ein skikkeleg måte. At ein tar på seg eit " oppdragaransvar" og kjem med gode råd.
Det som i alle fall er klart er at elevar som har lærarar uten kompetanse ikkje vil få oppleve å bruke digitale verkty, og dersom dei får prøve desse verktya blir det på eit nivå langt under det eleven eigentleg er på.
Vidare har vi lærarar som har kompetanse og kunnskap om bruk av digitale verkty og som brukar denne for alt det er verdt i undervisninga si. Her vil elevane få oppleve å møte digitale verkty i alle fag. Ein kan til dømes bruke verktya i matematikk.
- Rune
Det som i alle fall er klart er at elevar som har lærarar uten kompetanse ikkje vil få oppleve å bruke digitale verkty, og dersom dei får prøve desse verktya blir det på eit nivå langt under det eleven eigentleg er på.
Vidare har vi lærarar som har kompetanse og kunnskap om bruk av digitale verkty og som brukar denne for alt det er verdt i undervisninga si. Her vil elevane få oppleve å møte digitale verkty i alle fag. Ein kan til dømes bruke verktya i matematikk.
- Rune
Korleis fangar skulen gjennom læreplanen opp born si tidlegare og parallelle erfaring med medium
Det å bruke digitale verkty er ei av dei fem grunnleggjande ferdigheiter som skal integrerast i alle fag. Planen er lagt opp slik at alle fag har eit avsnitt eller to om korleis digitale verkty skal inngå i dei ulike faga. Som matematikklærar vel eg å sjå på kva planen seier om bruk av digitale verkty i nettopp matematikk.
I førmålet med faget blir det nemnt at i arbeid med teknologi er matematikk eit nyttig reiskapsfag. Vidare står det at å kunne bruke digitale verkty i faget er å bruke slike verkty til å spele, visiualisere og publisere. Slik eg forstår dette kan det til dømes vere å vise dei andre elevane kva som skjer dersom ein multipliserer ein brøk med ein annan brøk. Det er også nemnt problemløysing og vite kva tid det er høveleg å bruke dei ulike hjelpemidla.
Slik eg ser det legg planen opp til mykje bruk av digitale verkty og det er opp til kvar enkelt lærar å vurdere korleis han eller ho vil bruke det. Eit problem knytt til dette er at det i dag sit elevar med kunnskap om digitale verkty som er større enn den læraren sit inne med og defor vil dei ikkje møte store nok utfordringar knytt til det å bruke ulike verkty.
Konklusjonen må då bli at planen legg opp til at læraren skal bruke digitale verkty, men at han står veldig fritt i forhold til korleis han eller ho vil bruke det. Vidare er det slik at begrensinga ikkje ligg i planane men at veldig mange lærarar har for lite kompetanse når det gjeld å bruke digitale verkty, som igjen fører til at dei vel å IKKJE bruke det i undervisninga. Dersom han eller ho vel å bruke det vil elevane ikkje møte nok utfordringar pga at dei sjølve sit inne med meir kunnskap enn læraren sin.
-Rune
I førmålet med faget blir det nemnt at i arbeid med teknologi er matematikk eit nyttig reiskapsfag. Vidare står det at å kunne bruke digitale verkty i faget er å bruke slike verkty til å spele, visiualisere og publisere. Slik eg forstår dette kan det til dømes vere å vise dei andre elevane kva som skjer dersom ein multipliserer ein brøk med ein annan brøk. Det er også nemnt problemløysing og vite kva tid det er høveleg å bruke dei ulike hjelpemidla.
Slik eg ser det legg planen opp til mykje bruk av digitale verkty og det er opp til kvar enkelt lærar å vurdere korleis han eller ho vil bruke det. Eit problem knytt til dette er at det i dag sit elevar med kunnskap om digitale verkty som er større enn den læraren sit inne med og defor vil dei ikkje møte store nok utfordringar knytt til det å bruke ulike verkty.
Konklusjonen må då bli at planen legg opp til at læraren skal bruke digitale verkty, men at han står veldig fritt i forhold til korleis han eller ho vil bruke det. Vidare er det slik at begrensinga ikkje ligg i planane men at veldig mange lærarar har for lite kompetanse når det gjeld å bruke digitale verkty, som igjen fører til at dei vel å IKKJE bruke det i undervisninga. Dersom han eller ho vel å bruke det vil elevane ikkje møte nok utfordringar pga at dei sjølve sit inne med meir kunnskap enn læraren sin.
-Rune
Abonner på:
Innlegg (Atom)
