Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som er nemnd i læreplanen Kunnskapsløftet. På lik linje med lesing, skriving og rekning skal digitale verktøy brukes i alle fag. Dette betyr at til dømes en lærer i naturfag skal kunne bruke digitale verktøy i si undervisning på lik linje med til dømes lesing. Dette betyr at det ikke er nok at en skole har berre en dataansvarlig men at alle lærerne må ha nok digital kompetanse til å bruke slike verktøy. Å ha digital kompetanse vil si å ha: «ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære"( leksjon: villkår for endring, Karlsen og Wølner 2006 s 20)
Slik jeg forstår dette er digital kompetanse en samansett kompetanse der læreren må kunne det tekniske, han eller ho må kunne bruke det pedagogisk og i tillegg må læreren lære elevene strategier slik at de vet når digitale verktøy kan gi merverdi for de.
Videre finn vi dette fokuset på bruk av digitale verktøy i st.mld 31 "kvalitet i skolen", der de for eksempel peker på hvor velegna digitale medier er for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dette økte fokuset på IKT i planer og gjør at behovet for kompetente lærere også øker. Det som dessverre viser seg er at det er alt for lite digitalt kompetente lærere i den norske skolen til å sette disse planene ut i livet. Undersøkinger som PISA og ITU har gjort viser at det er stor mangel på digital kompetanse i den norske lærerstanden(Nettkilde 1 og 2) Spørsmålet jeg stiller er : Hvordan er situasjonen i skolen i dag og hva må til for at en lærer skal utvikle nødvendig kompetanse og bli digital kompetent?
3.2. Situasjonen i skolen i dag
De aller fleste lærerne som er ute i skolen i dag er det vi kaller IKT-immigranter. Det vil si at de er fødde før internett. Elevene på sin side er IKT-innfødde, de har vokse opp med internett og sitter ofte med veldig mye digital kunnskap også før de begynner på skolen. Dette gjør at kravet og behovet for kompetente lærere øker. Problemet er at det skjer ikke. I følge ei kartlegging gjord av ITU skårer den norske skolen og lærerne dårlig på kompetanse. Rapporten sier at veldig få skoler klarer å bruke IKT som didaktisk redskap i undervisningen og at det ikke finnes en skolekultur for å tilegne seg kompetanse( Nettkilde 2).
Det er selvsagt slik at ingen blir kompetente lærere over natten men at en er nødt til å ha litt kompetanse innenfor både teknisk, pedagogisk og danning er et minimum skal en sikre at elevene får ei undervisning der IKT kan innlemmes på en god og hensiktsmessig måte. En måte som gjør at IKT har en merverdi for elevene. Dette vil jeg komme mer innom nedenfor(Krumsvik 2007).
3.3. En samansatt kompetanse
Det å utvikle den digitale kompetansen til læreren handler om å utvikle flere ulike grunnkomponenter. Rune Krumsvik nevner fire slike komponenter i sin bok" Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" . For det første må læreren ha tilstrekkelig tekniske ferdigheter, for det andre må læreren ha pedagogisk/didaktisk IKT innsikt, for det tredje må han eller ho sitte inne med kompetanse om det å bruke læringsstrategier. At vi lærer elevene å lære hvordan å lære best mulig. Den fjerde og siste komponenten er danning(Krumsvik 2007 s 71).
Når det gjelder å ha kompetanse i teknisk ferdigheter handler det om at læreren må kunne gjøre enkle operasjoner med datamaskinen som til dømes åpne, sortere og lagre informasjon. En må kunne bruke de vanlige standardverktøya som Word, Power Point osv. Denne tekniske ferdigheten sitter de aller fleste inne med, både lærerer og elever og som lærer vil ikke utfordringen da være å gi elevene basal IKT-kompetanse, men heller rette seg mot de tre andre komponentene. Har en lærer berre teknisk kometanse er han bevisst men inkompetent. Han kan å bruke digitale verktøy, men ikke hvorfor han skal bruke det. ( Krumsvik 2007 s 71-72).
Først har vi det at læreren må utvikle kompetanse når det gjeld det å vise pedagogisk didaktisk skjønn. Det vil si at læreren utvikler ei evne til å sjå til hvilken tid det er nyttig å bruke digitale verktøy og til hvilken tid det ikke vil være nyttig. Altså læreren må vite i hva sammenheng bruk av digitale verktøy gi merverdi for eleven. Dersom en klarer dette har en bevisst kompetent kompetanse( Krumsvik 2007 s.77, sjå vedlegg). Læreren må også variere sin lærerrolle fra veileder til formidler når han lar elevene bruke digitale verktøy. Han eller hun må både presentere strukturert informasjon og også la elevene få produsere sin eigen kunnskap gjennom til dømes problemløysing.(Erstad 2005 s. 208)
En utfordring her vil bli å få elever og lærere til å bryte med den vanlige forstillingen om undervisning og læring. At elevene ikke ser på IKT-undervisning som en bonus, men likestiller den med vanlig undervisning( Erstad 2005 s 156).
Videre har vi den tredje komponenten, det at vi lærere utvikler ei kompetanse slik at vi kan gi elevene ulike læringsstrategier som han eller ho treng for å bruke digitale verktøy. De trenger strategier for å kunne bruke internett på en «riktig måte». For eksempel at vi lærer elevene å være kjeldekritiske, at vi utfordrer de til å tenke over hvorfor de bruker de kjeldene de bruker( Krumsvik 2007 s 84). Dette er viktig siden internett gir tilgang på uendelig med informasjon og det å kunne vurdere for eksempel gyldigheten til kjelda blir veldig viktig. Det er også viktig at vi utvikler elevene sine strategier i forhold til om når det er nyttig å bruke IKT som ressurs( Erstad 2005 s 144).
Den siste komponenten handler om danning. At vi som lærere er rollemodeller for elevene og lærere de å bruke de ulike digitale verktøya på en riktig og ansvarlig måte. Til dømes at vi forteller de om faren ved å legge ut bilder på nettet. Vi må på mange måter gjøre elevene oppmerksomme på at når en bruker digitale verktøy finnes det "spilleregler" en må følgje. De fleste foreldre synes at det tryggeste er at barna deres er heime om kvelden. Men en må huske at ved å kople seg på internett åpner det seg ei digital verden med alle slags ulike miljø( Krumsvik 2007).
Rune Erstad nevner i sin bok et prosjekt som heter SAFT. Dette er et prosjekt som tar for seg en hel del utfordringer til det å bruke digitale verktøy. De kom med en rapport i 2008 som sier noe om ungdommers bruk av digitale verktøy. Den sier blant annet at tre av fire bruker internett daglig, sju av ti har egen mailadresse og at 8 av 10 chatter daglig( Nettkjelde 3). Det at så mange bruker nettet gjør at å utvikle kompetanse på dette området er veldig viktig.
3.4. Avslutning
Digital kompetanse er altså en samansatt kompetanse. Lærere må utvikle digital kompetanse innenfor det tekniske ved bruk av IKT, det pedagogiske, læringsstrategier og til slutt innenfor danning. Gjer han eller hun det vil de utvikle høg digital kompetanse(sjå vedlegg). Dette er noe som må takas alvorlig siden flere tester og undersøkelser viser at det er mangel på slik kompetanse i skolen.
Litteraturliste:
Internett
Nettkilde 1: http://www.pisa.no/pdf/kortrapportpisa_2006.pdf
Nettkilde 2: http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Nettkilde 3: http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf
Bøker
Erstad, Ola. Digital kompetanse i skolen – en innføring. Universitetsforlaget 2005
Krumsvik, Rune J. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget 2007
Annet
Leksjon veke 42: Digital kompetanse: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/3.+Uke+40-42+-+Endring/Veke+42+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F
Vedlegg:
Modell hentet fra Rune Krumsvik sin bok "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar